Utrolig sliten

BANG! Den berømmelige veggen treffer med full tyngde……Vi har rundet 28 -29 km og lårene er fulle av melkesyre! Hva skjer?

Sliter med å løfte beina framover, må gå litt – jeg går med deg sier Anbjørg – vi går et par minutter, prøver å løpe, bare løp Anbjørg sier jeg, dette tar nok litt tid. Okey sier Anbjørg, vi ses kanskje I løypa nærmere mål. 30 km og jeg sliter veldig med tanken på at jeg skal løpe 12 km til. Skjønner ikke helt hvordan jeg skal få kroppen i mål……..

13 km tidligere – Det er bare selvtilliten som stopper oss fra ny pers I dag sier jeg til Anbjørg. Kjepphøy og stråler av selvtillit! Det er meg 🙂

Anbjørg og jeg har løpt sammen fra start – det går litt fort sier Anbjørg, ja , men så har vi noe å gå på opp bakken mot halvmaraton. Vi har begge løpt her før. Anbjørg nikker og vi fortsetter I samme tempo.

Lette bein fra start av. Dette blir en utrolig bra dag, jeg tenker på fjorårets maraton I Barcelona og den dårlige oppkjøringen I forkant med en stresset tarm og det meste fungerte dårlig, til I år med nok km I beina og en kropp som fungerer veldig bra. I dag kan det bare gå godt, det blir garantert ny pers med denne farten.

5 km og vi ligger litt foran skjema – 10 km, 15 km – det er bare så gøy! Km går av seg selv, vi løper 5 km om gangen – bakkene går unna, jeg holder igjen oppover  og gasser på nedover. 20 km – Anbjørg dette går så bra! Snart ½ maraton – hvordan ligger vi an, jo vi ligger godt foran skjema til under 5 timer. Kjenner jeg gleder meg til nedoverbakkene – surve nedover og bruke lite energi, men – motvind – hvor I alle verden kom den fra? Tankene kommer – startet for hardt?

Uansett, i dag har jeg bestemt meg for å teste ut – glemme alt som heter puls, terskel – løpe på fart og sette ny pers – det er bare å gunne på – 25 km – 26 km, 27 km – litt sliten nå kjenner jeg, Anbjørg ligger foran meg Iøypa, liker det ikke……..

Ja, sånn kan det gå, ingen maraton er like. Det blir en kamp fra 30 km. Husker svært lite fra 30 til 37 km. Husker at Hilde gav meg et godt råd før start; “Når jeg blir sliten starter jeg å telle fra 100 og nedover. Hver gang jeg mister konsentrasjonen starter jeg å telle fra 100 på nytt” .

Faktisk har jeg telt nedover fra 100 siden 16 km – da gikk det lett å telle – raskest I nedoverbakke og litt tregere I oppoverbakke. Nå merker jeg at jeg hele tiden må starte på nytt så jeg lager meg en ny regel. Når jeg har klart å telle ned fra 100 til 0 – I denne perioden løper jeg selvsagt, så kan jeg gå mens jeg teller oppover fra 0-100. Tellingen får meg framover og jeg runder 37 km. Husker jeg løp gjennom en dusj eller to for å kjøle meg ned. Stopper på hver drikkestasjon, tar til meg næring, litt sportdrikk, litt gele, litt vann å drikke, resten av vannet helles I nakken; solen skinner og det er varmt!

38 km og hodet er tilbake på plass, sjekker klokka, blir ikke pers, men kan likevel bli en grei tid – rundt 5 timer. Kan leve med det.

Det tar lenger tid å telle ned, konsentrasjonen slipper. Jeg har vondt under føttene, vondt I rumpa, kvalm av all geleen, vondt I lårene. Starter å telle på nytt. 40 km, snart mål!

YES, dette klarer jeg. Teller og teller. Fytti! Lurer på hvor mange ganger jeg har telt fra 100 til 0? Konsentrasjonen slipper, startet å telle på nytt. En ung gutt hopper ut I løypa, Ingrid, Ingrid, go!

Jeg runder svingen, 200 meter til mål!

Smilet kommer på plass, er så glad så glad, veiver med armene og synger med i innspurten, ser Sigurd står I svingen og tar bilder. Takk kjære – det er en av fordelene med å komme I mål etter han, gode bilder og filmer.

Mål!

I did it again! Stolt av å ha fullført 6 maraton!

Så glad, utslitt, kvalm, kaster nesten opp, griner, er så sliten så sliten og så sykt fornøyd! Får en flaske vann, medalje, poncho for å holde varmen og endelig, der er Sigurd!

Anbjørg med ny pers – sykt bra, nettopp fylt 60 år og løper fortere og fortere. Respekt!

En fantastisk opplevelse, mental jobbing på høyt nivå og en fantastisk mestringsfølelse. 14 min raskere enn I 2016!

Ny pers? Nei. Fornøyd? JA!

Skal jeg løpe flere maraton?

JA! Så lenge jeg er så heldig at jeg kan løpe, løper jeg.

Neste hele maraton? New York I November. Tror du jeg gleder meg eller?

Godgjengen! Fra venstre: Sigurd, Ingrid, Anders, Arnstein, Anbjørg, Hilde og Astrid!