Athen sommeren 2015 og selvsagt besøk på olympiastadion!

“Den som vil vinne en idrettskonkurranse, løper 100-meter. Den som vil lære noe om livet, løper maraton”.

Den tjekkiske løperen og firedobbelte OL – vinner Emil Zatopeks ord om maratonløping og livet er velkjente. Det samme er den klassiske beretningen om Feidippes, den aller første “maratonløperen”. Etter slaget ved den greske byen Marathon I år 490 f.kr fikk han I oppdrag å løpe med ilbud om seieren til Athens borgere. Budbringeren utførte sitt oppdrag, gispet “Gled dere, vi seiret” – og falt død om.

Maratondistansen

Den opprinnelige strekningen var rundt 40 km, og det er denne distansen som ble løpt da maraton ble olympisk øvelse I 1896. Distansen varierte I de neste OL fra 40 000 m til 42 750. Under OL I London I 1908 ble den nåværende distansen løpt fordi det tilfeldigvis var distansen fra Windsor Castle, hvor starten gikk til ære for kongehuset, og til mål på Wembley. Fra og med OL I Paris I 1924 har 42 195 m vært maratondistansen.

Det er med andre ord historisk sus over maratonløpet. Og for meg som mosjonist er det helt spesielt å stille til start I samme løp som noen av verdens beste maratonløpere! Vinneren krysser mållinjen lenge før meg, og vanligvis ser jeg ikke vinneren annet enn på TV/nettaviser, bortsett fra i Oslo 2016, vinneren løp forbi meg da jeg rundet 18 km merket. Offisielt løper vi samme løp, og noen ganger settes det også ny verdensrekord – som  da jeg løp mitt første maraton I Berlin 2014.

Langturene tas med sekk på ryggen. Sjokolade, banan, drikke, papir og annet kjekt er det da plass til!

Det starter i  hjernen.

Løping er enkelt, men krevende og hardt arbeid dersom du ønsker stille til start og gjennomføre et maratonløp. Skal kondisjonen bli god, kan du ikke sitte I godstolen og vente på den rette anledningen.

En av de tingene vi gjør når vi trener er derfor å styrke oss mentalt. Når vi løper regelmessig, uansett vær og temperatur, trener vi opp selvdisiplinen. Du trenger egentlig bare to ting: En plan, og viljen til å følge den.

Selve planen er ikke den viktigste. Det finnes mange gode planer. Nøkkelen er din egen disiplin og selvbestemthet. Min motivasjon og disiplin styrkes av å melde meg på løp slik at jeg har et mål å fokusere på. Treningsplanen er da verktøyet som bidrar til at jeg er godt nok trent.

For å klare å holde treningsmengden og motivasjonen oppe gjennom vinteren og den mørkeste tiden på året, har jeg denne sesongen løpt en del av øktene på tredemølle hjemme i kjelleren. Langturene er i hovedsak løpt ute, men med mye dårlig vær i vinter, er også noen av langturene gjennomført på mølla med serier på Netflix som godt følge. Om dette slår ut i mitt favør på søndag, ja det gjenstår å se. Løping på mølla har gitt meg vel 130 km mer i banken enn til samme tid i 2016 og ca samme antall km som før maraton i Amsterdam 2015 – da løp jeg for første og eneste gang så langt – under 5 timer.

«Mind over body»! 

Et maratonløp setter hodet ditt på prøve like mye som beina. Uansett hvor god kondis du har, trenger du også god selvtillit – troen på at du krysser målstreken.

Planen er fulgt, selvtilliten er på plass – nå gjenstår finalen før medaljen kan mottas og cavaen nytes!

Barcelona 2016 og snart mål!