Hvor ble det av tankene og ideene?

Når jeg er ute og løper, går på ski eller går tur, får tankene flyte fritt. Mange gode ideer og tanker passerer på turen, og når turen er ferdig, skulle jeg ønske at jeg kunne “logge” meg på en pc, “tømme” hodet og få tak I alt som “blåste” gjennom hodet på turen:

–       En kreativ løsning på et problem
–       Strategi for de neste årene
–       Gode ideer til blogginnlegg
–       Ideer til artikler
–       Argumenter til diskusjoner
–       osv….

Men når jeg så setter meg ned for å skrive

–       Hvor ble alle ideene og tankene av?
–       Godt lagret I “harddisken” eller borte for alltid?
–       Hvordan kan jeg ta det fram igjen?

Jeg har en bok I vesken som er til de gode ideene, slik at jeg kan skrive de ned når de suser forbi, men hvordan gjør jeg det når de beste ideene kommer under treningsturene?

Hva hvis jeg plutselig satte meg ned på en benk for å skrive midt I treningsøkten? Hmm, da går det vel på beskostning av treningen? Og hvor skulle jeg oppbevare boken? Det er vel ingen som jogger og har med seg en veske?

Kanskje jeg skal få meg en sånn båndopptaker, eller hva det nå heter, og snakke inn I den?

Noen stikkord er kanskje nok til at jeg klarer å hente ideene fram fra “harddisken”?

Bloggen 

I april er bloggen Levmotivert et år. Bloggen ble opprettet første gang for 3 år siden. “The Biggest Looser” gikk på tv og jeg ble så inspirert av de som løp en hel maraton at jeg der og da bestemte meg for at klarer de å løpe maraton, skal jammen jeg klare å løpe en halvmaraton. Bloggen ble opprettet for å skrive om veien fram til halvmarton, men lite fokus på skrivingen medførte at hele prosjektet ble skrinlagt. I tillegg synes jeg det var skikkelig skummelt å publisere offentlig noe jeg hadde skrevet, så jeg fortalte kun til er par kollegaer at jeg hadde laget en blogg. Det var nesten som å være oppe til eksamen hver gang et innlegg ble publisert.

Jeg synes fortsatt det er litt skummelt å legge ut nye innlegg. I timene etter publiseringen må jeg innrømme at jeg sjekker statistikken på bloggen ofte. Hvor mange har klikket på innlegget, er det noen som liker det? Har jeg fått noen kommentarer? Hva skjer på twitter og facebook, er det noen som deler innleggene? Fått noen likes?

–       Hvem tror du at du er? Tror du virkelig at du kan skrive noe som folk vil lese?
–       Hva kommer kollegaer, famile og venner å tro om deg?
–       Tenk om de synes at det jeg skriver er SÅ DÅRLIG?
–       Tenk om ingen leser den?

Ja, mange sånne tanker hadde jeg I starten og det hender noen sniker seg tilbake av og til. Disse negative “nissene” som sitter på skulderen din og forsøker ta fra deg motet, og janteloven……

Hvorfor blogge?

Så hvorfor gjør jeg det? En voksen kvinne I sin beste alder? Betyr det så mye om noen leser det jeg skriver og hva de mener om det? Mest av alt skriver jeg jo for egen del og fordi jeg ønsker å dele av min kunnskap til andre. Hvis det er så skummelt, kan jeg jo bare slutte med bloggingen?

Bloggingen er ikke så skummelt lenger. Jeg koser meg med skrivingen og reflekterer mens jeg jobber med innleggene. Det har på en måte blitt mitt friminutt, her kan jeg boltre meg så mye jeg vil med ord og bilder.

Det kjennes godt å tørre å hive seg ut på, utfordre seg selv, kjenne på følelsen av å ikke ha kontroll og styringen over alt som skjer. Mestringsfølelsen som kommer etter å ha testet egne grenser og anerkjennelsen som oppleves med alle de gode tilbakemeldinger fra dere lesere. Bloggingen og deltagelsen på sosiale medier, har åpnet øynene min for mange dyktige bloggerne og rause mennesker som finnes her ute på nettet. Noen av de finner du link til på min blogg.

Jeg er fornøyd jeg med bloggen min så langt. Den vil utvikle seg videre sammen med meg og jeg håper du vil fortsette å lese det jeg skriver. Det gjør det morsommere å følge med på statistikken. Har du lyst å følge Levmotivert på Facebook, finner du siden her

Takk til deg som leser – og visste du at vår egen Liv Ullmann, som to ganger er blitt nominert til en Oscar, I sin tid ikke kom inn ved Teaterskolen? Hun ble fortalt at hun ikke hadde talent.

Husk at:
Øvelse gjør mester
Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det
Ingenting er umulig, det tar bare litt lenger tid….