“Jeg husker tilbake til løftet jeg ga meg selv før avreise, at jeg skulle ikke ta noen sjanser på denne turen. Det er grenser for hva et fjell er verdt. Men når du har 30 meter igjen til toppen av verdens høyeste fjell, da tenker du ikke slik lenger. Dessuten finnes den grensen bare som diffuse tanker I ditt eget hode. Det står ingen strek I snøen – hit men ikke lenger. Men det går greit, bare veldig sakte. På toppen setter jeg meg bare ned. De siste metrene var som å vade gjennom sirup med et skipsanker på slep og en bomullsdott I munnen. Hadde Everest vært høyere, hadde jeg aldri greid det. Tror jeg.

Les videre →