Venstre legg svir som bare det og jeg forbanner de høye Calvin Klein støvlettene jeg har gått med hele dagen. Jeg elsker høye hæler, men det har sine minussider når en driver med løping. Faktisk bruker jeg høyhælte sko til det meste, men ikke til løping. En fantastisk kvinne jeg kjenner bruker høye hæler når hun luker i hagen, så mulighetene her er mange. Men til løping, langdistanseløping bruker jeg mine fantastiske cloudsurfere!
I dag er det 69 dager til jeg skal løpe en min første maraton. 9 uker, 5 dager og 37 treningsøkter igjen. Å som jeg gleder meg til å kjenne på den fantastiske følelsen det er å nå et hårete mål. Kjenne adrenalinet som strømmer gjennom kroppen. Jeg hører nesten bruset allerede fra publikum når jeg løper over målstreken ved Brandenburger Tor i Berlin. Armene strukket opp, et stort smil og øyne som stråler fordi jeg har gjennomført planen min og fullført løpet mitt med det norske flagget og navnet mitt på ryggen i T-skjorten som jeg fikk av min far til 50 års dagen. Jeg vet det vil være langt, vondt og hard mental jobbing, men det vil være verdt det! Les videre
#løpeselfie
Løping begynner I hjernen. Når vi løper regelmessige, trener vi opp selvdisiplinen. Ser vi bort fra de såkalte ufrivillige musklers funksjon, vil organismen ikke gjøre noe som hjernen ikke vil at den skal gjøre. En av de ting vi gjør når vi trener, er derfor å styrke oss mentalt. Programmere hjernen til å få kroppen til å løpe regelmessig uansett vær og vind. Les videre
Gleder meg til løpet! Adrenalinen ligger i luften på hele Rådhusplassen!
Ingenting I livet er verdt å gjøre hvis du ikke har det gøy mens du gjør det – John Paul DeJoria.
Husk å ha det gøy mens du løper halvmaraton Ingrid, ikke bare se på klokka!
Mange gode råd hadde jeg med på veien før løpet. Så hvordan gikk det egentlig? Hadde jeg det gøy underveis?
“Jeg husker tilbake til løftet jeg ga meg selv før avreise, at jeg skulle ikke ta noen sjanser på denne turen. Det er grenser for hva et fjell er verdt. Men når du har 30 meter igjen til toppen av verdens høyeste fjell, da tenker du ikke slik lenger. Dessuten finnes den grensen bare som diffuse tanker I ditt eget hode. Det står ingen strek I snøen – hit men ikke lenger. Men det går greit, bare veldig sakte. På toppen setter jeg meg bare ned. De siste metrene var som å vade gjennom sirup med et skipsanker på slep og en bomullsdott I munnen. Hadde Everest vært høyere, hadde jeg aldri greid det. Tror jeg.
LEVMOTIVERT 