Curro ergo sum

(Jeg løper, derfor eksisterer jeg)

Endelig lært meg å smile på slutten av et maraton. Ikke så enkelt det nei etter 42195 meter på varm asfalt.

Endelig lært meg å smile på slutten av et maraton. Ikke så enkelt det nei etter 42195 meter på varm asfalt.

Kort historikk: Elsket å løpe fra jeg var barn. Kunne finne på å løpe omkring på egen hånd alene etter leksene var gjort unna. Min far var veldig fotballinteressert og dro meg med på utallige fotballkamper i Haugesund. Jeg beundret min far og skulle så gjerne levd opp til hans ønsker om å bli en god fotballspiller. Som alle andre steder var det fotball og håndball som var det store i gymnastikktimene på skolen. Jeg var medfødt «redd for ballen» og derved pyse i alles øyne. I skolemesterskap i friidrett hevdet jeg meg imidlertid godt, og ble alltid tatt ut på skolelaget. Sprang i gymnastiden, ble tatt ut i militæret i terrengløp mot Nederland, der jeg var best i kompaniet i 10 km terrengløp. Les videre

En drøm oppfylt – I did it!

Endelig er jeg i gang!

Endelig er jeg i gang!

Engelskmannen skriker meg inn i ørene » I just want to start running and make it to the finishline». Jeg kjenner pusten hans i mitt høyre øre hver gang han skriker ut noe til sidemannen. Rett bak meg står en ung kvinne med en gul plassekk over skuldrene som hun holder tett over brystet for å holde varmen. Det er ca 8 grader, klokken er 8.10 og jeg hører tennene hennes klapre. En godt voksen kvinne med langt bleket hår satt i hestehale, gjemt under en caps stiller seg opp ved min høyre side Hun ser utrolig sprek ut, lang og slank er hun i sin rosa skjorts, gul singlet, hun har blå øyenskygge og rosa leppestift, men hun fryser og tripper lett for å holde varmen. Les videre

Make things happen!

IMG_1376I dag er det 69 dager til jeg skal løpe en min første maraton. 9 uker, 5 dager og 37 treningsøkter igjen. Å som jeg gleder meg til å kjenne på den fantastiske følelsen det er å nå et hårete mål. Kjenne adrenalinet som strømmer gjennom kroppen. Jeg hører nesten bruset allerede fra publikum når jeg løper over målstreken ved Brandenburger Tor i Berlin. Armene strukket opp, et stort smil og øyne som stråler fordi jeg har gjennomført planen min og fullført løpet mitt med det norske flagget og navnet mitt på ryggen i T-skjorten som jeg fikk av min far til 50 års dagen. Jeg vet det vil være langt, vondt og hard mental jobbing, men det vil være verdt det!  Les videre