Enkelte dager er det så utrolig tungt å komme over dørterskelen og ut på løpetur. I dag var en slik dag. En tung og trøtt kropp og et hode som mentalt slett ikke var motivert for løping. Høstens løp nærmer seg og dermed må det til tider mobiliseres hardt for å gjennomføre planlagte treningsøktene. Les videre
For en dag! Ja, eg kom i mål!

Fotograf: Kostas Hatzis
Vi beveger oss mot start. Tre kvinner som alle har startet med maratonløping I voksen alder. Lettere nervøs, sommerfugler I magen og beveget av stemningen. Kostas som jeg møtte I Amsterdam løper også I Barcelona og vi fikk en kort prat.
Arm I arm, skulder til skulder beveger vi jentene oss framover til startstreken. To av oss har løpt noen maraton tidligere, en av oss tre har sin debut som maratonløper. Det er mitt fjerde maratonløp og denne gang har jeg ingen forventninger bortsett fra at jeg skal gjennomføre løpet på under 6 timer, kravet for å få medalje. Løypa er studert nøye og jeg vet det er en del høydeforskjeller, og det gjelder å holde litt igjen fra start og de første 20 km. Strategien for løpet er å løpe sånn noenlunde raskt slik at jeg kan gå den siste mila dersom knær og mage/tarm slår seg vrang. Jeg er spent, vil kroppen spille på lag med meg? Eller blir det mange stopp underveis? Les videre
Det kan fort gå godt!

Følg den blå stripa – den viser veien fra start til mål!
Treningsmessig har det vært en tøff vinter. Motivasjon har ikke vært vanskelig å oppdrive, men det er så utrolig frustrerende når skadene kommer. Hodet sier løp, løp, løp, men kroppen sier nei,nei, nei! I tillegg har jeg til tider en kranglete tarm som de siste ukene har vist sine dårlige egenskaper.
«Løpekne», kranglete tarm og stivt bekken. Slik har de siste ukene artet seg og nå er vi på plass i Barcelona, mitt 4 maratonløp skal gjennomføres i morgen. For 14 dager siden hadde jeg ikke mye tro på at det skulle gå. Les videre
Ka e vitsen?

Fantastiske turmuligheter på Gran Canaria. Du må bare komme deg
bort fra byen og opp i høyden!
Vinden og snøen pisker meg i ansiktet. Etter hvert renner tårene, jeg ser nesten ikke. Snøen blåser rett inn i øynene. Det er kaldt og motvind! Pulsbelte er for stramt og får ikke skikkelig kontakt. Søren og, at eg ikje tog på meg brillene…. Den som var tilbake på Gran Canaria og kunne løpe i kort bukse og singlet!
Leggene verker, tankene sniker seg inn, kanskje litt i overkant med 90 km i beina på 5 -6 dager og under 2 måneder til neste maraton. 3 km, jeg kjenner at fokus må endres, hvis ikke kan jeg bare snu og løpe hjem igjen. Les videre
Curro ergo sum
(Jeg løper, derfor eksisterer jeg)

Endelig lært meg å smile på slutten av et maraton. Ikke så enkelt det nei etter 42195 meter på varm asfalt.
Kort historikk: Elsket å løpe fra jeg var barn. Kunne finne på å løpe omkring på egen hånd alene etter leksene var gjort unna. Min far var veldig fotballinteressert og dro meg med på utallige fotballkamper i Haugesund. Jeg beundret min far og skulle så gjerne levd opp til hans ønsker om å bli en god fotballspiller. Som alle andre steder var det fotball og håndball som var det store i gymnastikktimene på skolen. Jeg var medfødt «redd for ballen» og derved pyse i alles øyne. I skolemesterskap i friidrett hevdet jeg meg imidlertid godt, og ble alltid tatt ut på skolelaget. Sprang i gymnastiden, ble tatt ut i militæret i terrengløp mot Nederland, der jeg var best i kompaniet i 10 km terrengløp. Les videre
Slik leder du gjennom krisetider
Med dialog skaper du tillit, og tillit er avgjørende i krisetider og endringsprosesser
Endring, omstilling, omstrukturering – ord vi leser hver eneste dag i avisene.
La oss se på olje og gass industrien hvor tusenvis av arbeidstakere er oppsagt eller permittert. Er det omstilling vi snakker om, eller er det kun store kostnadskutt hvor det underliggende er kortsiktig lønnsomhet?
Hjelper det å nedbemanne, omorganisere hvis vi fortsatt jobber på samme måte? Eller betyr det bare at de som er igjen må jobbe mer for at oppgavene skal løses? Les videre
Derfor mobiliserte eg alt eg hadde fra 38 km te mål!
Starten går, eliteløperne er igang. Olympiastadion er fylt opp med publikum som klapper oss avgårde. For en stemming! Jeg er plassert I siste pulje sammen med de som har estimert sluttid 4.30 og oppover. Mens vi venter på at det skal bli vår tur, prater jeg med Konstantinos fra Hellas, han er kledd I greske farger, hvitt og blått – kappe, hvit strømpebukse, noe som ligner et skjørt samt tresko. Han markedsfører maraton I Athen og planen hans er å løpe 3 km I dette antrekket, for så å skifte sko og ta av kostymet. Tar en selfie mens vi venter – jeg med grå søppelsekk over løpeklærne for å holde på varmen.
Køen rykker framover og endelig er vi kommet til startlinjen. Les videre
En reise på tusen mil starter med et steg
En fleksible tankegang gir ny kunnskap og innsikt.
Arbeidsmarkedet er I endring, vi skal være bedre en konkurrentene
Vi er nødt å jobbe smartere og mer effektivt. Det er nødvendig med en omstilling! Les videre
Eg berre spør…..
VENT, VENT, rolig, rolig nå! Jeg føler meg som Thia, hunden til datteren min som oppdras til å vente tålmodig til hun får beskjed at nå skal vi ut på tur. Rolig løpetur på 60 min I z 1 er igang og det er jammen ikke lett å holde igjen, ta det rolig og finne en passende flyt. Beina fungerer jo så bra I dag, temperaturen er perfekt og I tilfelle det blir for varmt, har jeg et par småflasker med vann på baklomma.
Sommer, sol, grus, park, grønt, blomster, smilende ansikter, Les videre
Det hender jeg lurer på hvorfor jeg orker…..
Blytunge bein, leggene svir! Jeg kjenner vannblemmer under tærne. Det er alt for varmt og selv om jeg har god musikk på ørene kjenner jeg at I dag er det TUNGT å løpe! Les videre