To isbjørner hadde den tvilsomme oppgave å være en attraksjon for skuelystne mennesker på besøk I en dyrehage. De I utgangspunktet stolte dyrene var ikke stort å se på. I et alt for lite bur labbet de apatisk frem og tilbake, fire skritt til venstre og fireskritt til høyre. En sjelden gang reiste de seg opp på bakbena, stirret tomt på tilskuerne, for så å gjenoppta vandringen frem og tilbake. Hva gjør en innestengt isbjørn, fratatt all verdighet? 

Den spiser, sover, går på do, glaner på tilskuerne, men først og fremst går den hvileløst frem og tilbake. En ny dyrepasser med noe større sans for dyrs egenverdi innså det makabre med å frata slike praktfulle dyr det meste av bevegelsesfriheten. Han sørget for at det ble bygget en stor innhegning rundt buret. I den nye innhegningen fantes det atskillig mer av det en isbjørn har behov for. Så kom den store dagen da buret skulle løftes bort. Bjørnene kunne nå vandre rundt I sitt nybygde rike av nyvunnen frihet. Buret ble fjernet. Dyrene stirret et øyeblikk sløvt på alle de spente tilskuerne, og startet igjen sin hvileløse gange fram og tilbake. – Under overflaten – Torleif Lundquist

Hva forteller denne historien oss?

Jo, at vi kan alle bli slave av egne rutiner. Dette gjelder både mennesker og dyr. Hjernen programmeres til å gjenta handlingene, vi lager oss et mentalt bur og selv om vi har muligheten til å foreta nye og bedre valg, domineres atferden av det vi er programmert å gjøre. Det er slik vi bygger kultur og skaper oppfatninger. Dine sosiale ferdigheter er basert på hva slags oppfatning du har om deg selv og vi tror på det vi er programmert til å tro. Det du tror og antar, påvirker dine holdninger, følelser og handlinger. Noen mennesker har en så smal horisont at de nesten ikke kan gå sammen med andre. Andre igjen kan nesten tolerere alle. Tenk hvor forskjellige vi er!

Fotograf: Ingrid Roth Hetland – Solastranden en tidlig vårdag 2016

Den største oppdagelsen i vår generasjon er at du kan forandre ditt liv ved å forandre ditt sinn. Mahatma Gandi sa; Alt vi mennesker greier få til, begynner med en tanke og vi blir ofte det vi tror vi er. Hvis jeg tror jeg ikke kan gjøre noe, er jeg ikke i stand til å gjøre det. Når jeg tror jeg kan det, får jeg evnen til å gjøre det, selv om jeg i utgangspunktet ikke hadde den evnen.

Enten vi er kunstnere, direktører, frisører, vaktmester eller hva vi måtte være, speiler vi oss i andre. Husk da, at DU kan selv velge hvem du vil speile deg i. Noen av oss går i ulike foreninger, spiller fotball, golf, –  vi er medlem av en gruppe. Gruppene har «lover» som ingen får bryte – ikke engang den sterkeste ledertypen. Klarer vi ikke tilpasse oss gruppen, eller ikke får gruppen med oss, må vi bryte ut og finne – eller danne – en ny gruppe, skriver Jan Vincent Johannesen I boken «Kunsten å leve» .

Det finnes også de som velger å være outsidere og trives godt med det. De fleste av oss frykter likevel å bli utstøtt eller avvist. Vi er redd for at folk ikke skal like oss, og som forfatteren skriver i boken, er det skremmende å registrere hvor mye menneskelig kreativitet og energi som går tapt fordi mennesker handler ut fra ønsket om å bli likt, å ikke støte eller provosere andre. Janteloven er sterk og mange, alt for mange lar seg stanse av den!

Så hva tenker du?

Hvem er du og hvem speiler» du deg i ?

“What lies behind us and what lies before us are tiny matters compared to what lies within us.” Ralph Waldo Emerson                                                                                                                          Fotograf: Ingrid Roth Hetland