For en dag! Ja, eg kom i mål!

Fotograf: Kostas Hatzis

Fotograf: Kostas Hatzis

Vi beveger oss mot start. Tre kvinner som alle har startet med maratonløping I voksen alder. Lettere nervøs, sommerfugler I magen og beveget av stemningen.  Kostas som jeg møtte I Amsterdam løper også I Barcelona og vi fikk en kort prat.

Arm I arm, skulder til skulder beveger vi jentene oss framover til startstreken. To av oss har løpt noen maraton tidligere, en av oss tre har sin debut som maratonløper. Det er mitt fjerde maratonløp og denne gang har jeg ingen forventninger bortsett fra at jeg skal gjennomføre løpet på under 6 timer, kravet for å få medalje. Løypa er studert nøye og jeg vet det er en del høydeforskjeller, og det gjelder å holde litt igjen fra start og de første 20 km. Strategien for løpet er å løpe sånn noenlunde raskt slik at jeg kan gå den siste mila dersom knær og mage/tarm slår seg vrang. Jeg er spent, vil kroppen spille på lag med meg? Eller blir det mange stopp underveis?

Fotograf: Sigurd Hetland

Fotograf: Sigurd Hetland

Starten går og vi er i gang. Lette bein, fin flyt. Vi løper sammen alle tre, Anbjørg, Eli Sophie og jeg. 5 km flyter lett unna, vi passerer på cirka 34 min. For raskt for mitt planlagte tempo, men da har jeg noe å gå på senere I løpet. Flott temperatur, god gang I løypa, mange folk ute allerede selv om klokka bare er 09.00 – 9.30. Skulle vært på toalettet rett før vi sprang sier jeg til de andre. Straffer seg med sportsdrikken jeg drakk mens vi ventet på at starten skulle gå.

Cirka 7 km ut I løpet, Edificis ”La Caixa”, jeg ser en kvinne som løper ut av feltet, opp en skråning og setter seg ned bak noen kaktuser, jeg følger raskt etter. It`s a very nice place, sier hun. Ingen kan se oss her. Inn I feltet igjen er Anbjørg og Eli Sofie borte, det er bare å forsøke opphentingen. Rundt 12 km har jeg tatt de igjen, men må slippe de igjen etter 14-15 km for på ny ta en stopp. Denne gangen ser jeg en pub, løper inn og blir vist veien til toalettet.

Sagrada Familia passeres. Vi løper oppover Meridiana og nærmer oss 20 km, jeg hører noen roper på meg. Hei Ingrid! Jøss, er det noen som kjenner meg her? Ser på motsatt side av veien, Audhild fra Volda løper nedover I motsatt retning av meg. Hun har passer halvmaraton og er kommet godt over halvveis. En mann løper foran meg, han har en hund i bånd. Mannen har en T-skjorte på seg som reklamerer for et ultra løp. En motorsykkel med to menn filmer oss mens vi løper oppover. Jeg holder samme fart som ultra løperen, men må slippe han før vi er oppe.

Jeg taper for hver 5 km nå. Passering halvmaraton 2.32.13, det blir over 5 timer på meg I dag. Pusten går fint, magen er endelig på plass og beina er lette nok, MEN lite kraft I fraspark. Fram til 25 km klarer jeg løpe litt raskere, svakt nedover gjør det enklere å holde litt støtte fart. MEN mellom 30-35 km kjenner jeg det går seint. Lite folk I løypa hvor jeg løper og det er vanskelig å fokusere på de rette tingene. Hva betyr noen minutter fra eller til? Det viktigste er jo å komme seg I mål. Lårene er så tunge, resultat av alt for lite trening I februar. Februar skulle være den beste treningsmåneden og her skulle grunnlaget legges med de gode langturene på over 30km. Med høy puls – stresset kropp og problemer med tarm og løpekne, ble det den dårligste treningsmåneden hele vinteren! Løper gjennom Arc de Triomf 37 – 38 km – Placa Catalunya, nå har smertene flyttet seg ned til begge kne. Hofter og bekken gjør vondt.

Hva er smart å gjøre nå? Det blir ikke ny personlig rekord – langt I fra, så sluttiden spiller egentlig ingen rolle akkurat nå. Og jeg ønsker jo ikke ødelegge resten av sesongen. Får øye på fysioterapeutene og bestemmer meg for å stoppe for å få massasje. Varmekrem på begge kne og lår samt massasje demper smertene noe, jeg fortsetter jakten på min 4 maratonmedalje. 40 km – det går oppover, jeg går noe og løper noe.

Fotograf: Sigurd Hetland

Fotograf: Sigurd Hetland

Snart mål og jeg vet at medaljen er min. Jeg kan nesten krype den siste km og likevel få medalje, tenker jeg!

 

200 meter fra mål ser jeg Sigurd, min beste venn og mann, stå med medaljen rundt halsen og han venter på meg I løypa klar med goprokamera og filmer mens jeg nærmer meg mål.  Ingen tvil om gleden her som du ser!

 

Fotograf: Sigurd Hetland

Fotograf: Sigurd Hetland

Tar tak I hånda hans og drar han med meg mot målstreken. Spurter inn til mål, sinnsykt med føleser overmanner meg og jeg gråter I armene hans så snart vi er over målstreken. Klarer nesten ikke puste, medaljen er ikke viktig, ingenting er viktig akkurat nå. Jeg kom over målstreken atter en gang, selv med skader og en kronisk tarmbetennelse som har gitt meg masse trøbbel siste måneden. For en dag!

Hvordan gikk det med de to andre – de løp begge under 5 timer og satte personlig rekord! Gratulere til Anbjørg og Eli Sofie!

Medaljen på plass! Fotograf: Sigurd Hetland

Medaljen på plass!
Fotograf: Sigurd Hetland

En super løype, et fantastisk arrangement og strålende publikum som heiet oss fram fra start til mål. Selv om løypa har 279 meter I høydestigning er planen å løpe i Barcelona også i I 2017! Men først skal vi løpe halvmaraton i Bergen og Stavanger. Neste hele maraton blir Oslo i september.

Nå etter to uker og inntrykkene etter maraton I Barcelona har fått lov å sette seg, er jeg alt I alt strålende fornøyd med at jeg klarte stille til start og ikke minst fullføre innen tidsfristen. Jeg kom I mål! Offisiell tid ble tilslutt 5.17.23.

Skadefri og frisk gleder jeg meg nå til resten av sesongen. 1000Takk for at du leser og heier på meg!

Reklamer

8 thoughts on “For en dag! Ja, eg kom i mål!

  1. Du og andre har inspirert meg til å fullføre min første maraton, og etter å ha fått Barcelona litt på avstand er jeg motivert for løpe en ny 😊
    Synes det er flott med godt voksne damer som forbilder, som viser at det går an å sette seg «hårete» mål, og nå disse 😊
    Lykke til med videre trening og løp 😊
    Åshild ( fra Volda)

    • Åshild, så kjekt! Blir spennende å høre hvor du vil løpe neste gang 🙂 Vi holder kontakten! Og det var utrolig morsomt at du kjente meg igjen på antrekket i løypa. Må nok fortsette med rosa løpskjørt og rosa strømper.

  2. Herlig og rørende lesning, Ingrid😊 Må ærlig innrømme at det kom noen tårer. Hvert maraton har sin historie og denne historien deler vi tre damene en god del av løpet eller reisen. Det var en dag vi vil huske resten av livet. Starten var magisk. Der vi damene høytidelig rykket frem til start med sangen ‘Barcelona’ med Freddy Murcurry som runget over høyttaleren. Takk for ein uforglemmelig dag😊

  3. Tilbaketråkk: Hvis du kan drømme det kan du gjøre det! | LEVMOTIVERT

  4. Tilbaketråkk: Hvis du kan drømme det kan du gjøre det! - Løpeskjørt.no - Blogg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s