Starten går, eliteløperne er igang. Olympiastadion er fylt opp med publikum som klapper oss avgårde. For en stemming! Jeg er plassert I siste pulje sammen med de som har estimert sluttid 4.30 og oppover. Mens vi venter på at det skal bli vår tur, prater jeg med Konstantinos fra Hellas, han er kledd I greske farger, hvitt og blått – kappe, hvit strømpebukse, noe som ligner et skjørt samt tresko. Han markedsfører maraton I Athen og planen hans er å løpe 3 km I dette antrekket, for så å skifte sko og ta av kostymet. Tar en selfie mens vi venter – jeg med grå søppelsekk over løpeklærne for å holde på varmen.

Køen rykker framover og endelig er vi kommet til startlinjen. 15 LABAN og kullsyrefri cola medbrakt. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene i dag. Her skal det settes ny personlig rekord. Under 5 timer skal jeg uansett. Dersom alt klaffer, kan jeg klare 4.50.00.

Det yrer lett, ingen vind og temperaturen ligger på en 8-9 grader. Perfekt løpe vær for oss rogalendinger. Søppelsekken er tatt av, og en av mine favorittgensere legges igjen på stadion med håp om at jeg kanskje finner den igjen ved målgang. Løpeantrekket er caps, briller med gule glass, hansker, rosa kompresjonsstrømper, rosa løpeskjørt og langermet genser. Flipbelte rundt livet med plass til telefon, samt belte med flasker og laban. Ørepluggene er på plass. Noen tanker om at jeg ikke fikk gått på toalettet I morres sniker seg inn.

På armen er alle rundetidene til en slutt tid på 4.48.00 skrevet ned – det vil si hver 5.km.  I dag har jeg kontroll!

Det er trangt ut fra stadion og farten er lav, perfekt! Som regel starter jeg for hardt. 5 km passering. Jeg sjekker armen – ligger noen sekunder bak skjema for 4.48.00. Det tar jeg inn igjen I løpet av de neste 5 km, på med musikk og finn den gode takten. Beina kjennes tunge ut, kroppen er tung – men det er da alt for tidlig I løpet å kjenne på dette! Kanskje burde jeg ikke løpt halvmaraton I Sandnes for 14 dager siden?

Ser etter kjente folk i løypa.  Er det noen av løperne som har kledd seg ut? Fokuserer på hva som skjer rundt meg, smiler til publikum og selvsagt til fotografene – vil jo ha fine bilder som minner, linselus som jeg er. Det er bare å kose seg, glemme at jeg skal løpe 42,2 km og tenke at jeg nettopp har startet løpet, dette blir bra! Løper 5 km om gangen. Det blir åtte 5 kilometre, det klarer jeg. Hver 5 km på 34-35 min så er jeg under 5 timer. En god plan!

Vi løper langs elven Amstel, vakkert område. Fantastisk eiendommer. Utenfor noen av disse står huseierne og heier oss fram. Ingrid – come on, you are a superhero roper de.

Kroppen er så tung. Jeg spiser noen Laban og lurer på når vi skal løpe over elven og tilbake til sentrum. På andre siden av elven ser jeg mange løpere, det er for langt til at jeg kan skimte noen jeg kjenner. 15 km – jeg bestemmer meg for ikke stoppe. Kanskje jeg kan ta igjen noe tapt tid.  Krysser elven og passerer  halvmaraton på 2.26.38. 4.50.00 er fortsatt mulig, men må da løpe andre del raskere og kroppen er for tung I dag til at det vil gå. Konstanterer at det blir et slit å komme i mål under 5 timer! På andre siden av Amstel elven ser jeg oppsamlingsbussen. Den ser nærme ut, selv om den ligger minst 10 km bak meg.

Her må det mobiliseres! Husk å smile mens du løper, løft hodet, hoftene fram, drikk og spis nok underveis. Løft beina når du begynner å bli sliten. Mye å huske på når du løper maraton, klarer du fokusere på de viktige tingene, glemmer du kjenne etter hvor vondt det egentlig er!

25 km – det blir tyngre. Jeg ser mange løpere gå, mange sliter tungt. Må komme meg til 30 km. Disse 5 km er erfaringsmessig tyngst for meg. Målgang og festen I kveld er det jeg gleder meg til nå. Og et varmt bad! Kan ikke huske at jeg har hatt så vondt under beina tidligere……..Hva er det med disse skoa…….

Til høyre ser jeg en sti. Perfekt til å komme seg inn I skogen uten å bruke for lang tid, får unnagjort et raskt dobesøk før jeg løper videre. Nå er det færre løpere rundt meg. Er det jeg som er veldig treig eller er det mange som faller fra? 27 km, 28 km – noen kommer løpende bak meg, og de snakker! Take it easy, to fast, slow down. Må snu meg og skvetter til. To kvinnelige fartsholdere – med ballonger som det står 5 timer på! Panikken tar meg et lite øyeblikk. Spør hvor lenge de har løpt – 3-4 min færre minutter enn meg. Blir litt roligere når jeg hører at de ligger ca 4 min foran skjema. Bestemmer meg for å henge på, og klarer holde tempoet fram til 36/37 km. Må så slippe fartsholderne og gå litt. Strategien er å spare noen krefter til de siste 4 km for derfra øke farten inn til mål. Jeg kjenner siste del av løypa og vet at det vil være masse folk som heier oss fram. Kjenner jeg trenger hjelp til å hente ut de siste kreftene inn til mål.

En liten oppoverbakke – det vil si over ei bro. Jeg går og publikum “kjefter” på meg, få opp farten – du må løpe. Remember you are a superhero! Kikker på armen og har kontroll, jeg vet hvor langt bak 4.48.00 jeg ligger og kan tillate meg å samle krefter til innspurten.

38 km, colaen er for lengst drukket opp, laban er jeg lei av etter å ha trykt I meg 10 stk samt noen biter bananer og for ikke glemme energidrikk . Gele har jeg sett etter siden 25 km og nå ser jeg en som deler ut! Fantastisk – jeg grabber til meg en I fart, trykker innpå og får I meg litt vann før jeg løper videre. Wow, for en effekt! Farten går opp, får masse energi. Det er nå jeg skal gjøre det! Vi løper inn I Vondelpark – kun 3,5 km til mål – VET at jeg kan klare under 5 timer. Og nå løper jeg forbi mange! Fokus, jobber med å få beina til å løpe fort nok! Mind over body – just keep running, mitt mantra  og det har virket så langt.

Ut av parken, i underkant av 1 km til mål, svakt oppover før vi skal løpe litt nedover inn mot stadion. Det er publikum på begge sider av veien, de står nå tett I tett og heier oss fram. Et lite klapp på skulderen, Kjell som er med i reisefølget! Men han startet jo før meg, og 7-8 km etter start traff jeg han løpende  I motsatt retning og han lå da flere minutter foran meg I løypa.

Kor lange tid har du brukt spør eg? Vet kje heilt seie Kjell, men eg trur det nærme seg 5 timer. Me skal klara det inn I mål seie eg. Målet mitt er under 5 timer og kjøre me på, klare me det.

Vi løper sammen den siste lille km, han like sliten som meg. Vi skimter stadion, og jeg gleder meg til å komme inn på stadion og kjenne det gode undelaget. Inne på Olymipastadioen! Hører publikum, ser Finish foran meg og kjenner adrenalin, glede, stolthet, mestring og har så sykt vondt under beina, I beina, er litt småkvalm, men ingenting av dette betyr noe de siste metrene mot mål.

Medaljen rundt halsen– helt klart dagens høydepunkt. Sjekker appen – Sykt herlig 4.58.50. Sjekker Sigurd sin tid 3.59.35 Helt fantastisk. Ny pers på oss begge. Nå skal det feires!

Du Kjell, spør eg, drive kje du og synge og spele? Jo, sier han. JA, du sang jo i 50 årsdagen min. Å,ja, eg synes eg hadde sett deg før seie Kjell. Va en kjekke fest! Ha,ha, så løye. Her har me vært i samme turgruppe siden fredag morgen og i mål etter å ha løpt 42,2 km husker vi å ha sett hverandre før.

Ut av stadion, henter sekken med tørre klær, vrenger av meg den våte overdelen og får på meg tørr genser, lang bukse, jakke, lue og hansker. Medaljen henger selvsagt utpå jakken. Og der er Sigurd! Du må ha løpt noe sykt de siste km sier han. Jeg har fulgt deg på appen og etter 40 km estimerte den slutt tid rundt 5.04.00 sier han. Sigurd, det va kje et alternativ. Denne gangen konne eg ikje komma hjem med ei ti øve 5 timer. Derfor mobiliserte eg alt eg hadde fra 38 km og te mål!

Returen til hotellet; vi går! Hva er vel 3,5 km etter å ha løpt 42,2 km? La meg si det slik, de 3,5 km gikk ikke fort…. og noen stive bevegelser var det nok.

Vi kom oss i baren og vi kom oss på fest med beste gjengen fra Rogaland Marathon Tour. Takk til Sven Serigstad for en kjekk tur og takk til alle dere andre i turgjengen som bidro til en super tur til Amsterdam med mye lått og løye.

Sluttiden ble endret til 4.58.51 – men hva gjør vel et sekund fra eller til! Genseren fant jeg ikke. Det blir flere maratonløp. Når og hvor? tja, si det……….