VENT, VENT,  rolig, rolig nå! Jeg føler meg som Thia, hunden til datteren min som oppdras til å vente tålmodig til hun får beskjed at nå skal vi ut på tur. Rolig løpetur på 60 min I z 1 er igang og det er jammen ikke lett å holde igjen, ta det rolig og finne en passende flyt. Beina fungerer jo så bra I dag, temperaturen er perfekt og I tilfelle det blir for varmt, har jeg et par småflasker med vann på baklomma.

Sommer, sol, grus, park, grønt, blomster, smilende ansikter, en vakker liten pike med blomsterkrans. Joggere, En kvinne og mann, hånd i hånd med sekk på ryggen, kanskje de skal på picnic? Lekeplassen kreler av småbarn som leker, ler og har en super dag.

Og det har jeg også! Dagen i dag er en super dag. Jeg kjenner gleden over å bevege meg lett til beins gjennom parken, pusten er rolig, skuldrene bak, hoftene fram, beina beveger seg så vidt fra bakken, opp bakkene blir stegene kortere, pulsen går litt opp, men raskt ned igjen når bakketoppen er nådd. Ønsker å bruke minst mulig energi på løpingen i dag.

Tankene flyter fritt som de pleier på rolige turer. Ingen behov for mental trening i dag, mind over body, det er bare å fortsette i samme flyten de 60 – 70 min treningsøkta varer.

September nærmer seg og valgkampen er godt i gang. Tankene går tilbake i tid. 1981, mitt første og eneste landsmøte I AUF. Landsmoderen, Gro på talerstolen og Trygve Bratteli på dansegolvet med sin fru Randi på festen. Boka hans, «Fange i natt og tåke» hadde jeg selvsagt med i vesken og Trygve Bratteli signerte boken med sine skjelvende hender og tok seg tid til prat før han måtte hvile seg litt.  For mange av dere er det nok nytt at jeg trådde mine ungdomsår som ungdompsolitiker I AUF. Jens Stoltenberg, Turid Birkeland, Eirin Sundt og dere kjenner generasjonen, alle var de med på denne tiden. En lærerik og utviklende tid, men for meg passet det bedre å hoppe av en spirende politikerkarriere og heller bruke energien på andre områder.

Halvveis i økta; Så heldig jeg er som kan bevege meg så lett for egen maskin! Er I full jobb, har tak over hodet og nok til smør på skjeva + litt til, som me seie på Sandnes. Flere gode venner har mistet jobbene sine i nedbemanningsprosesser og omstillinger innen olje&gass. Jeg tenker på familiemedlemmer som sliter helsemessig og mens jeg løper kjenner jeg at jeg er sint. Sint på våre politikere som tillater at våre gamle foreldre, tanter, onkler, besteforeldre stiller bakerst i køen når velferdsgodene skal fordeles.

Fy skam dere! Uten å gå i detaljer har jeg på nært hold opplevd hvordan gamle mennesker blir behandlet på sykehus og sykehjem. Det er ikke min historie å fortelle, idag. Kanskje en annen gang.

Å være sint når du løper er supert ved intervalløkter og gir ekstra energi, men fungerer ikke så godt på de rolige turene. Det går litt for fort, jeg sjekker pulsklokken, senker farten og smiler til de jeg møter som også er ute på løpetur en fin ettermiddag i august. Tankene avledes, og jeg er tilbake i flyten med passe høy fart og pulsen ned noen slag. Hmm, hvor var jeg, jo – våre gamle foreldre, onkler, tanter, besteforeldre som har oppfostert oss, betalt skatt inn til velferdssamfunnet gjennom et langt liv står bakerst I køen når veldferdsgodene skal fordeles og dårligere kjøpekraft, for hva skal vel de med penger?

I posten I dag kom en brosjyre fra et av partiene I Rogaland:

Politikken er full av engasjerte mennesker som brenner for sine hjertesaker! 

Næring, bolig, infrastruktur, kollektivnettverk, skole, økonomistyring, samferdsel, entrepenørskap – Alle kjempe viktige saker!

MEN, hva med en verdig alderdom? Gamle og syke er det ingen I denne brosjyren som brenner for, så da fortsetter det vel bare I samme duren? Er det slik at vi ikke tenker gjennom dette før vi kjenner det på kroppen selv? Så lenge det går bra med våre egne er vi fornøyd og bruker ikke så mye energi på hvordan de gamle og syke har det? Jeg må nok innrømme at da barna var små, var vilkårene for barnefamilier, barnehager, skole, boliglån og rente osv viktigere enn levekår for gamle og syke.

Jeg er nesten hjemme, og selv om jeg ble litt sint, klarte jeg ta meg inn igjen, og selv om jeg løp opp alle bakkene, snek gjennomsnittspulsen seg så vidt over I z 2!

Lurer på hva som står I den neste valgkampbrosjyren? Kanskje finner jeg noen som har eldre og syke som sine hjertesaker? Jeg skal i alle fall sjekke postkassen og lese gjennom alt før jeg bestemmer hvem som får min stemme ved valget i år!

På Jæren sier vi at Godt gjort er bedre enn Godt sagt. Tenk om jeg finner en brosjyre  I postkassen som forteller hva DU som brenner for næring, skole, arbeid osv faktisk har gjennomført av tiltak de siste 4 årene I fylket? Det gleder jeg meg til!

Handlekraft og gjennomføringsevne er to egenskaper vi gjerne ønsker ha hos våre ledere. Burde vi stille andre krav til de som leder landet vårt? Hva er din hjertesak?

Eg berre spør……

Og tusen takk til deg som tar deg tid til å lese mine refleksjoner!