Første 5 km går lekende lett. Jeg nyter turen sammen sammen med tusenvis av løpere. Publikum heier oss fram, været er perfekt, 9-10 grader, overskyet og vindstille.

Løype London Marathon 2015

Etter 7-8 km svetter jeg, den langermede  genseren under T-skjorta tas av og knyttes rundt livet. De neste 5 km går like lett, utrolig gøy. Hilser på publikum, ser meg rundt og tar inn stemingen. Jeg holder meg under tidskjemaet til 4.50.00 med god margin. Løper på rundt 6.40 per kilometeren.

Taktikken er å passere halvmaraton på ca 2.22.00, helst litt under for å ha noen ekstra minutter å gå på de siste 21,1 km inn til mål. Det er ingen bananer å få på drikkestasjonene så jeg bestemmer meg for å spise en av mine medbrakte sjokolader etter 15 km.

Med regn ute er det godt å vente på starten inne i teltet

Mitt maraton nummer 2. Hele vinteren har vi trent til London Marathon. Intervalltrening på tredemølla kl 6.00 – 6.30 to ganger I uken på den mørkeste tiden av året. Langturer ute uansett vær og vind. Team Hetland har trent målbevisst I flere måneder.

Mitt mål – 4.50.00, realistisk og helt klart mulig å oppnå så lenge beina og magen funger fint.15 km passeres på 1.39.39. Som planlagt går jeg litt mens jeg spiser Troika. Beina føles fortsatt lette og fine, så her er det bare å kjøre på. Ingen problem med å holde farten inn til halvmaraton selv om jeg på vei over Tower Bridge kjenner lårene stivner litt. Halvmaraton passeres på 2.21.36 og noen tanker om at jeg starter for sent med å ta til meg næring sniker seg fram I panna. Jeg bestemmer meg for å spise Troika nr 2 rundt 25 km.

Det er helt sykt med folk, helt fra start har vi blitt heiet fram. Virgin Money London Marathon er først og fremst et løp for å samle inn penger til veldedighet, og alle har sine favoritter de heier på. Et yrende folkeliv, løpere som kler seg ut, musikk, BBC kamerateam samt mange fotografer som tar bilder langs hele løypa  – alt dette gjør at løpet oppleves som en blanding av konkurranse og en stor fest!

Selv om jeg har drukket energidrikk underveis på drikkestasjonene, savner jeg det jevnlige påfyllet av bananer. Jeg bestemmer meg for å prøve geleen som deles ut, bare ta litt så magen ikke streiker. Etter å ha levd med en kronisk tarmbetennelse siden 2003, vet jeg at magen fort kan slå seg vrang under en slik kraftprøve som maraton er.

Jeg løper nå stort sett I min egen «boble», observerer at det går litt tregere, ligger fortsatt an til å klare målet. Beine er litt stive, men ikke verre enn at jeg klarer holde det gående. Noen ekle tanker om at jeg startet for hardt sniker seg fram I panna, jeg dytter de bort og veksler en stund mellom å gå og løpe.  Mye folk, trangt, dårlig asfalt, 29 km, ca 13 km igjen til mål – plutselig ligger jeg i bakken, jeg FALT og landet på venstre kne!!! F*************

Are you okay? Do you need any help? Let me help you. Flere stopper for å hjelpe. Hun som strekker ut en hånd for å hjelpe meg er utkledd som et dyr, klarer ikke helt se hva det er, men hun har store ører , pelsen er lodden og har en brunlig farge. Pulsen synker brått, hodet blir helt klart samtidig som jeg er forvirret. Eg falt – ka va det som skjedde? Får hjelp til å reise meg, kjenner etter, det går fint å fortsette løpingen. Pulsen har sunket 30 slag per min så det er bare å kjøre på. Jeg registerer at løpebuksa er ødelagt, blodet renner. Etter noen meter – 100-200, jeg er ikke sikker, oppdager jeg en liten førstehjelpsstasjon og bestemmer meg for å få såret renset og plastret før jeg fullfører løpet. Jeg skjønner at 4.50.00 uansett er utenfor rekkevidde I dette løpet.

De frivillige på førstehjelpsstasjonen gjør så godt de kan, men jeg synes de bruker alt for lang tid. Jeg kan ta på plaster selv, bare gi meg noe å rense med og et plaster så fikser jeg det selv! Desverre, det går ikke. Skaden må registeres og du må signere! Ble du dyttet? Snublet du I noe som noen hadde kastes fra seg?

Kjenner jeg blir irritert, demper irritasjonen og lurer på om jeg I det hele tatt kommer I mål I dag. Jeg aner jo ikke hva som skjedde, men sent på kvelden oppdager jeg en hevelse I korsryggen som gjør vondt. Ser ut som du har fått en kne I ryggen sier mannen min.

Tanken på å ikke fullføre forsvinner før den får festet seg. Å bryte løpet er ikke et alternativ. Jeg skal I mål! Så jeg bestemmer meg for å fullføre løpet uansett. Mens jeg sitter og blir plastret, kjenner jeg at jeg blir kald, selv med aluminimumsfolie rundt meg, er jeg kald og musklene er I ferd med å stivne helt. Må komme meg videre. De slipper meg avgårde og jeg starter på de siste 12-13 km og målgang.

Det blir en kamp – Mind over Body – den siste mila. Plasteret løsner og faller av. Lette bein, lette bein gjentar jeg for meg selv. Låra blir stivere og stivere. Forsøker gå  litt inn I mellom, men det er verre enn å løpe. Beina har funnet sin rytme igjen og holder samme fart selv om hver eneste muskel i legg, lår og rumpe kjennes fryktelig stive og vonde. London Eye til venstre, flere kjente landemerker passers uten av jeg legger merke til de. Kjenner det begynner å bli kaldt, lurer på om jeg skal stoppe og ta på den langerma som henger rundt livet, men da må T-skjorta av først. Bare tanken stjeler masse energi så jeg vender fokuset tilbake på løpingen. Får kle på meg når jeg kommer i mål.

The Mall, på vei inn til mål – så sliten!

White Hall, det nærmer seg mål! Beina går litt kjappere. Sigurd venter på meg I mål, jeg er så utrolig spent om han kom inn under 4 timer. Buckingham Palace, The Mall – jeg løfter armene, løper over målstreken, stopper klokka, får medalje og kjenner tårene kommer. Så fysisk og psykisk sliten kan jeg ikke huske å ha vært. Sjekker ikke tiden, den er ikke viktig. Der står Sven Serigstad fra Rogaland Maraton Tour med kamera, smilende og venter på meg. Fantastisk, vi får en god prat om løpet og jeg er etterhvert utrolig stolt av å ha kommet I mål med fall og perset med nesten 21 min! Den offisielle sluttiden ble 5.08.01.

Blir det flere maraton?

OH YES! Vi er allerede påmeldt Amsterdam Marathon 18 oktober – OG da SKAL jeg i mål under 4.50.00. Må bare holde meg på beina……..å falle under en maraton, den tanken hadde faktisk ikke streifet meg…….Jeg som løper så seint……

Hvordan det gikk med Sigurd? Han perset med nesten 20 min og kom i mål på 4.00.42! Utrolig bra!

Stolt og glad for å ha gjennomført løpet!

Tusen millioner takk til dere som har heiet på oss!