Det er enkelt å innse at dersom vi gjøre de rette tingene i riktig rekkefølge, vil vi oppnå positive resultater og gode muligheter for oppnå målene vi har satt. Ikke sant?
Men, hva er det får oss til å gjøre de rette tingene? Og hvordan kan vi vite at vi gjør de i riktig rekkefølge?
Vi er et resultat av hva vi tenker. Alt vi ER oppstår med våre tanker. Med våre tanker skaper vi vår egen verden. – Buddha
Det må jo bety at følelsene og holdningene påvirker handlingene våre? Så hvordan programmerer du hjernen din? For at den skal arbeide for deg eller mot deg? Hvordan snakker du til deg selv? Den indre samtalen pågår hele tiden bevisst og ubevisst og sier mye om hvordan du føler deg og hvilket bilde du har av deg selv.
Vi ser verden med “briller” på, og disse “brillene” er ikke like for noen av oss. Virkeligheten er full av mennesker og menneskene er fulle av følelser og holdninger. Tenk deg en organisasjon, for eksempel arbeidsplassen din; En samling mennesker med ulike roller og relasjoner til hverandre. Følelser, roller, relasjoner og holdninger forkludrer din planlagte orden og struktur. Følelser ER en del av virkeligheten.
Så hvorfor er dette viktig?
Fordi det er menneskene som skaper resultater. Arbeider du som leder handler mye av jobben din om å skape resultater sammen med og gjennom andre mennesker. Som leder har du ansvar for å legge tilrette for at dine medarbeidere samarbeider så effektivt som mulig for å nå de mål virksomheten har satt.
Arbeidet har blitt en svært viktig kilde for å opprettholde identitet, selvbilde og selvtillit. Vi legger mye av vår identitet i arbeidet. Derfor utgjør det også en eksistensiell trussel. Flere drar den tilsynelatende nærliggende sammenligningen at vår tids farlige sabeltanntigre er ledere og deadlinere, men selv om en leder kan være ubehagelig, kan han/hun ikke slå oss ihjel. Likevel kan arbeidet bli et spørsmål om liv eller død for de mennesker som er fanget av stress sier psykolog Marlene Friis Andersen i boken « Nye perspektiver på stress».
Stress er evolusjonsmessig utviklet for at vi skal kunne reagere når vi er i livsfare. Hjertet slår fortere, musklene spenner seg og vi er klare til kamp eller flukt. Men når stresset oppstår på jobben og ikke i møtet med ville dyr, er ikke lenger urtidsmenneskets stressreaksjoner adekvat i forhold til situasjonen. Vi er ikke i livsfare selv om en person som lider av stress kan føle det som livsviktig å lykkes i jobben. Det handler IKKE bare om å lære seg å si nei eller å senke forventningene til seg selv.
De fleste av oss ønsker å løse oppgavene, og å være etterettelig, og når vi tenker på at det blir for vanskelig – så oppstår stress, og mange ender opp som langtidssykemeldt.
Stress defineres i her som: En ubalanse mellom opplevde krav/forventninger fra seg selv og andre, og en persons opplevde evne til å møte disse krav/forventinger, i situasjoner som anses som viktige for vedkommende (Lazarus 1999)
Det er ikke slik at EN løsning fungerer for alle, men noen tips som jeg har hentet fra et foredrag med Bjørnson psykologene deler jeg gjerne med deg.
Hva kan du som leder gjøre?
- Være en god rollemodell; føle virksomhetens verdier, regler mv.
- Gi dine medarbeidere feedback
- Planlegge og prioritere oppgaver
- Være oppmerksom på og ivareta medarbeidernes trivsel
Hva kan du gjøre selv?
- Være oppmerksom på egne grenser og stress symptomer
- Si fra, stille krav og be om hjelp
- Utvikle egne mestringsstrategier
Hvordan kan vi hjelpe hverandre?
- Oppmerksom på hverandre, spørre, støtte og dele erfaringer
- Uttrykke forventninger, holde positivt fokus og samarbeide = Ta medansvar
Og er det mulig å få til en mer balanse, en følelse av mindre stress og en strørre grad av mestringsfølelse?
Vi må tro på at forandring er mulig for at forandring skal skje. Mia Tørnblom – Alt om selvfølelse.
Det er tre ting som er hardt i denne verden; stål, diamanter og det å lære seg selv å kjenne. Benjamin Franklin
Min erfaring er at en opplevelse av balanse og mestring fremmer god energi og helse!
Denne bloggposten er også publisert på ledernytt.no
Fint å lese deg igjen 🙂
Takk Marie 🙂 Godt å komme igang med skrivingen igjen. Av og til er det så mange tanker i hodet på en gang at det blir vanskelig å skrive de ned. Kanskje en form for stress?
Trur nok det. Det er så mangt som «forstyrrar» liva våre. Eg kan bli litt handlingslamma når eg vil noko, men eg kjem meg ikkje «dit» fordi det avheng av at andre vil same vegen. Men innimellom har eg kun meg sjølv å motivere 🙂