“Hallo! Du må symma I banen din!” – Underveis på min 1000 meter brystsvømming blir jeg stoppet midt I bassenget av en forståsegpåar I badebukse, badehette og svømmebriller og bedt om å flytte meg fordi jeg svømmer feil i banen. For en idiot, tenkte jeg. Her gidder jeg ikke svømme flere ganger hvis det er sånne folk jeg møter I bassenget kvart over seks en mandag morgen! Og I tillegg følte jeg dum som ikke hadde skjønt de sosiale kodene som rådet blant de faste morgensvømmerne.

Dette var I begynnelsen av november og etter den episode mistet jeg lysten til å gå I svømmehallen. Hvem liker vel å bli kjeftet på midt I et svømmebasseng fordi du ikke har skjønt de rådende reglene for svømmingen? Eller hvem har lyst å drive med aktiviteter som får deg til å føle deg dum? Selv om jeg er en forholdsvis habil svømmer, er det noen år siden jeg gikk I svømmehallen, men etter to halvmaratonløp på 4 uker og vondt kne, måtte jeg tenke alternative trening og valget falt da på svømming.

Fridjof Nansen sa at det viktigste I livet er ikke å nå store mål, men alltid å være underveis mot dem. Underveis til mitt store mål  som er Berlin Maraton I September 2014 må jeg drive mye fysisk aktivitet lang tid I forkant for å klare å gjennomføre et så langt løp. Løpe er selvsagt viktig, men annen alternativ trening for å forebygge skader, er også viktig. Etter en dag med intens trening, bør du neste dag enten slappe av eller ha en såkalt aktiv avslapning, med lett, variert trening, som for eksempel svømming – Grete Waitz. Av den grunn valgte jeg svømmehallen igjen I dag.

Det var hardt å stå opp rett over kl 6.00 for å være I svømmehallen halv syv. Alt var pakket og klart så det var bare å dra på seg joggebukse, genser og sko, sette seg I bilen for å komme seg avgårde. Når en først har kommet seg ut av senga og på med klærne går det greit.

Det var mange som var klar for svømming tidlig mandag morgen. Bassenget var fullt, OG nå har de satt opp plakter som sier hvordan du skal svømme. Jippi!!! Kanskje var det plakater sist også, uten at jeg la merke til de. Av og til glipper noen detaljer.  I dag skulle jeg svømme riktig, det var helt klart. MEN, mennene har det så travelt ! Mens jeg praktiserer min brystsvømming, og jeg svømmer ikke så sent…..   var faktisk en av de beste på ungdomsskolen i sin tid, crawlet de forbi meg den ene etter den andre, og selv om jeg DENNE gangen svømte riktig I banen, ventet jeg bare på en korreks.

Etter 700 meter ser jeg opp I det jeg skal vende , og legger merke til at plakaten I denne banen ser noe annerledes ut enn de andre;

Kun for crawlsvømmere! 

OBS! Raskt finner jeg meg en annen bane, ( banene er ikke skilt med fysiske hinder – her må en sikte seg inn etter beste evne) og jeg havner I en bane med noen sinnsykt trege svømmere som nok ikke har skjønt hvor i banen en skal svømme ……Kjenner at irritasjonen vokser, jeg svømmer senere, rytmen forsvinner og jeg får lyst å si noe til de.

STOPP, det slår meg – hvordan var det sist du var I svømmehallen? Hvordan følte du deg etter å ha blitt snakket til midt I bassenget? Kanskje er det lenge siden de har vært I svømmehallen? Det er heller ikke lett å sikte seg inn I rett bane etter vendingen. Du har kun 200 meter igjen, 8 lengder – OG husk at du selv svømte 700 meter I feil bane………..uten at noen sa noe, eller sparket deg – det virker nemlig som om det er sosialt akseptert å sparke til noen under vann i svømmehallen – selvsagt ikke med vilje, det er en melding til deg at du må svømme et annet sted i bassenget.

En god treningsøkt ble det, og noen gode refleksjoner de siste 200 meterne på mine 1000 meter denne mandagmorgenen.

Innsiktene kommer bestandig når du er rede, og hvis du er lydhør overfor tegnene, vil du alltid lære det du trenger for å ta det neste skritt. – Paulo Coelho