«En to timers løpetur hvor du bare lar tankene seile sin egen sjø, er like mye verd som ti timers terapi hos psykiater»

Når du løper, spiller det ingen rolle om du blir først, sist eller midt i. Du kan uansett si jeg fullførte. Det ligger mye god mentalhygiene i det.

Fred Lebow -Grunnleggeren av New York City Marathon

Oslo Halvmaraton nærmer seg raskt.  Løpe/joggeturer handler for meg mye om å være tilstede akkurat i nuet og kjenne hvordan kroppen fungerer. Samtidig er det en arena hvor jeg i en travel hverdag får sortert tankene mine. Noen ganger er beina tunge så bly og pulsen går i taket på et øyeblikk, og jeg er kjempesliten når jeg er ferdig. Andre ganger er det en  fantastisk opplevelse, alt fungerer både fysisk og psykisk.

«Du løper alt for fort og på for høy puls, prøv å ta det roligere, ha kontroll på pulsen din og ikke tenk på hvor langt eller hvor fort du løper» – gode råd fra min mann som har mer erfaring med løping enn meg.

Du må være tålmodig. For meg en virkelig utfordring å ta tak i ! Konkurranseinstinktet kobler seg automatisk på med en gang jeg starter. Der og da handler det ikke om å konkurrere med andre, men konkurransen med meg selv. Hvor langt kan jeg løpe på kortest mulig tid? Jeg kan starte forsiktig, men kommer fort opp i fart så snart kroppen er litt varm, og beina blir tyngre og tyngre jo lenger ut i løpet jeg kommer. Treningen tapper meg for energi i stedet for å gi energi.

Tenk deg hva som skjer når jeg får startnummer på brystet…………….Starten i Oslo Maraton 2011, opp Karl Johan med slottet i sikte, mange glade mennesker som heiet oss frem. Resepten for meg ble musikk på ørene for å holde farten nede. Det gikk likevel alt for fort, pulsen var for høy under hele løpet og det tok tid å hente seg inn igjen. MEN, jeg kom i mål, OG jeg løp raskere enn det målet jeg hadde satt meg! OG jeg kom i mål BARE 14 minutter etter mannen min!

I mai da jeg tok beslutningen å trene til Oslo Halvmaraton i september, gikk jeg som vanlig raskt ut, trente for hardt og fikk selvsagt problemer med beina som gjorde at jeg måtte ta en pause fra løpingen. Det ble alternativ trening, litt sykling, gåing og noen fjellturer.

Denne gangen vil jeg ha bedre kontroll over løpet mitt og har derfor bestemt meg for å følge rådet hans. De siste to dagene har jeg fulgt et treningsopplegg som skal lose meg trygt fram til halvmaraton i september. 40 minutter løper jeg i rolig tempo og tenk, jeg er ikke sliten en gang når jeg er ferdig, og beina? No problem, de klarer seg meget bra. Under løpeturene i går og i dag ( som IKKE gikk fort) jobbet jeg mentalt for å holde farten og pulsen nede. Det gikk faktisk helt strålende!

Selv om det gikk litt tregt……

Nå gleder jeg meg til neste økt! OG neste uke får jeg lov å løpe bitte litte grann fortere og litt lengre.

Viljen er en muskel som trenger trening, akkurat som musklene i kroppen.
Lynn Jennings

Mange gode mosjonister er gått tapt de første fjorten dager, fordi de trodde de kunne ta en snarvei. Men det finnes ingen.

Fra boken : Når mil blir til smil»