Når vi omgås mennesker, bør vi huske at det ikke er logiske vesener vi har med å gjøre. Vi har å gjøre med individer som styres av følelser, fordommer, stolthet og forfengelighet. –  Dale Carnegie

«Behavior changes culture, not the other way around “ 

Denne fant jeg på twitter og det slo meg straks at dette er viktig. Gode rollemodeller er viktig i god ledelse. Hvordan «finne» disse gode rollemodellene, lederne? I dag har jeg dristet meg til å skrive et innlegg hvor store deler er viet til utdrag fra boken «The Anatomy of a Great Executive» av John Wareham. Boken er utgitt første gang i 1993 og etter min oppfatning er det mye som er beskrevet i denne boken som er høyst aktuelt ennå. 

De fleste av oss – inkludert du og jeg – viser verden et ansikt som sjelden gjenspeiler våre underliggende følelser. De gamle grekerne kalte dette ansiktet persona . Psykologene kaller det en fasade eller en maske. I overført betydning er fasaden det av oss selv som vi viser våre medmennesker. Et menneske vil ofte vise sin fasade som tar utgangspunkt i det aspektet ved hans eller hennes personlighet som han/hun frykter mest, eller han/hun vet mangler.

Denne masken mener Wareham har til hensikt å oppfylle minst tre funksjoner:

Skjule våre feil og ufullkommenheter.  Skjule våre antagonismer og få andre til å like oss. I ulike situasjoner tar vi da i bruk ulike masker som:

Den hyggelige fyren/kvinnen
Den tøffe lederen (Kvinne, mann spiller ingen rolle)
Den lojale tjeneren
Energibunten
Den urbane, kultiverte bedriftslederen
Den rolige, sindige og erfarne lederen
Patriarken

Den romerske dikteren Lukrets, som levde i det første århundret før Kristus, mente at det ansiktet vi viser verden, sjelden gjenspeiler den bakenforliggende personligheten. Han skrev:

Det er nyttig å studere hvordan en mann oppfører seg når han er i fare, eller når han opplever motgang, hvis man vil finne ut hva slags mann han er, for da vil han i det minste snakke sant. Da vil masken bli revet av og virkeligheten komme for en dag.

I boken «Hva kjennetegner en dyktig leder «, bruker Wareham det motsatte bildes prinsipp og skriver at når folk tar på seg en maske gjør de ofte det samme som mange pokerspillere gjør. De viser et ansiktsuttrykk som står i motsetning til de kortene de har fått.

Kan vi da av det slutte at:

Bøllen ofte er en feiging? Mobberne er feige?
En gentleman en simpel tyv?
Den lojale tjeneren er den største streberen?
Den sjarmerende selgeren vil ofte være en umoden og aggressiv person?
Den tøffe lederen egentlig en veldig redd fyr?

Hva tror du?

Moralen i dette mener Wareham er at det er svært uklokt å basere seg på førsteinntrykk når man vurderer folk, for den personligheten du ser – spesielt under det første møtet – vil sannsynlig vise seg å være uriktig. Han mener det da er bedre å analysere den masken en person viser deg ved å stille seg selv følgende spørsmål:

Hvilket inntrykk har denne personen
størst problemer med å gi meg?

Han mener også at i rekrutteringsfasen er det praktisk talt umulig å foreta en rask vurdering av ledere fordi de maskerer sine ufullkommenheter og dirigerer deg omhyggelig til sine godt forberedte CV`er. For å foreta en riktig vurdering av en leder må du komme bak masken og evaluere de tingene som betyr mest.

Mesteren sa: Studer målene hans nøye, legge merke til de midlene han bruker for og nå dem, og finn ut hva som gjør han tilfreds. Kan da mannens virkelige verdi forbli skjult for deg, kan den virkelig forbli skjult for deg?

Konfucius Læresetning